Etter vi kjøpte huset her ved fjorden for ett år siden så har vi hele tiden hatt planen om en bær- og fruktavdeling på sør-vest siden av samboen sitt verksted. Her har vi sol om morgenen, skygge midt på dagen og sol igjen hele ettermiddagen og kvelden. Utfordringen har vært eksisterende beplantning med busker som har røtter lenger enn et vond år. Men - vondt skal vondt fordrive, så her måtte motorsagen fram. Tre søyleeiner som var både store og temmelig brune inn mot stammen måtte bøte med livet. Ikke det store offeret, men litt av en jobb å få røttene bort. Fordelen var imidlertid at jorda så veldig lovende ut!
Det står allerede to ripsbusker på "frukt- og bærstripa" vår. Disse skal nå få besøk av to morell-familietrær vi fikk tak i på Plantasjen igår. Disse har jeg ikke vært ute for tidligere, men trærne skal etter sigende inneholde tre morellsorter som modnes til forskjellige tider. Sortene skal være satt sammen så de bestøver hverandre og trærne vil forbli forholdsvis små. Det høres perfekt ut. Våre gamle morelltrær ble uhåndterlig høye... Sammen med de to morellfamilietrærne skal vi også plante et søtkirsebærtre. Valget falt på Prunus Sylvia som har en svært kompakt søylevekst. Også perfekt på den litt smale stripa vår. Plommetreet - Jubileum - skal få plass nedenfor klatrehortensia-steinveggen vår. Jeg er noe usikker på om dette blir litt for nære fjorden, men treet blir stort og det er her vi har plass.
For morro skyld så kjøpte vi et lite Kumquat-tre. Dekorativt, selv om jeg ikke liker frukten noe særlig godt. Jeg foretrekker saftige appelsiner... Men, pent er det, og skal få lov å stå ute når været tillater det. Ellers blir det satt inn i den store vinduskarmen. Mykje lys og mykje varme er det ikke akkurat for mye av på Vestlandet vår- og sommerstid.
Urter har jeg dyrket innomhus det siste året, uten særlig hell egentlig. De vokser ok, men jeg bruker jo mer enn jeg klarer å dyrke. Derfor skal jeg nå prøve meg med utendørsdyrking i litt større omfang. Klok av skade med mine brune fingre så starter jeg likevel i det små. Rosmarin, timian og basilikum er på plass i solkroken foran huset. Det minst trekkfullet stedet på hele tomten, og med mest lys. Jeg får jo bare krysse fingrene...
Nedenfor huset har vi et bittelite stykke kommunal eiendom som "tilhører" tomta. Mot lovnad om å slå gresset fikk nemlig forrige huseier lov å legge den siste delen av terrassetrappa utenfor egen oppmålt tomt. Området ligger helt avsides mellom huset og fjorden, og ble ikke brukt til noe annet enn plen-ish.. Sør-vest vendt og med en flere meter høy natursteinsmur i bakkant så er den imidlertid perfekt for kjøkkenhagetanken som snek seg inn i hodet mitt på hagelagsmøtet. Med spade og viljestyrke så fikk jeg gravd opp en liten del av flekken og har nå satt to pallekarmer klar for planting. Den ene har jeg planer om å dyrke flere løktyper i, den andre er i første omgang planlagt for tidligpoteter. Det å starte i det små er jo greit, men jeg klarer liksom ikke å stoppe. De brune hagefingrene skal jammen få kjørt seg i år. Men kjekt, det er det! Endelig har jeg en overkommelig hageplan!
Og sånn helt på tampen en sen lørdag ettermiddag så fikk jeg omsider litt kontroll på en av steinskråningene ned mot terrassen. Noen små rosa og lilla floks-stauder. Jeg skal bytte ut de midtre steinene med noen større når regnet gir seg her, men enn så lenge så ser det ut for at plantejorden holder seg der den skal være. Det vokser flere stauder i denne steinskråningen, men de har knapt begynt å livne til. Vet ennå ikke hva de er, men ut over sommeren så skal jeg nok få navngitt dem også.
En flott helg vel overstått!
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar