Syndefloden...

Når selv godt drenerte blomsterpotter av en viss størrelse ikke engang klarer å lede vannet gjennom og ut igjen fort nok så vet man at syndefloden de siste dagene har vært noe over gjennomsnittet. Du all verden som det har øst ned! Hagearbeid har vært en utopi, og et par ganger har jeg lurt på om Lysefjorden selv vil overflomme hagen... Idag er det sol, og jeg har såvidt vært og besiktiget skadene. Plenen i gamlehuset er ei hengemyr, ikke akkurat proper til visning, for å si det pent. Men her i området har alle vært i samme båt så og si, og lite kan man gjøre før vannstanden synker.

Det eneste som ser ut for å ikke tatt skade overhode, er denne klatrehortensiaen som sprer seg ut over natursteinmuren vår. Den dufter aldeles nydelig og er virkelig et syn. Litt vanskelig å vise på bildet hvor stor den faktisk er.

Det blir en lang dag i myra...

.

Hagevandring i gamlehagen

Etter å ha forsømt gamlehagen nå i flere uker så var det dags for å ta en liten rundtur i hagen jeg nå sier adjø til. Den har for min del vært altfor stor (2,2 mål) og altfor kaotisk til i det hele tatt å vurdere og temme med mine brune fingre. Hagen har vært en såkalt "naturhage" = det meste har vokst villt hvor det ville... Mye har vært okkupert av plen, og der har sambo regjert på traktorgressklipper.

Denne fyren her har jeg imidlertid ikke studert tidligere. Interessant type, og temmelig skummel på nært hold! Hvilket insekt dette er, har jeg ikke peiling på. Det var full gang i hagen idag - biller, snegler, en masse humler og UFO'er boltret seg i buskaset.

Denne stakkars blå sibiririsen var en av de siste som stod og hang med hodet uten å ha blitt fotografert tidligere i år. Det bærer forsåvidt hele gamlehagen min sterkt preg av. Jeg håper nye eiere kan ivareta villnisset bedre enn oss.

De gule liljene svikter meg ikke i år heller. De vokser, gror og trives mellom busker og ulukte bed. Disse må jeg få med meg til nyehagen sammen med sibiririsen. De er virkelig flotte blant alt det grønne.

Ripsen trives også godt. I fjor gav buskene meg så mange liter rips, at jeg fremdeles har i fryseboksen. Vi må se å få spist dem opp før årets innhøsting er klar. Nå er allerede to ripsbusker flyttet til nyehagen, så vi har sikret oss både her og der. Viktig for bærfreaker som oss :-)

Nyperosebusksen vår er blitt gedigent svær. Ikke fordi vi er flinke å passe på den, men fordi den gror villig vekk. Rosene dufter aldeles nydelig, og har en intens rosafarge mens det står på. Duften er nesten for intens i en kort periode.

Det vi har nok av i hagen er skvallerkålen. Sambo kan si hva han vil om "det vakre brudesløret"... Jeg kan ikke fordra veksten. Den kveler det meste, og er umulig å fjerne. Jeg ser virkelig fram til å flytte fra akkurat den planten. Selv om det skal innrømmes...at den er vakker...noen få dager i blomst...

Pust i hagen..

Det er travelt å pendle mellom to hus og to hager. Den ene ønsker jeg å tilbringe hele tiden i, den andre skal jeg ha visning av sammen med huset på søndag. Sliter med prioriteringen ja, jeg vil jo jobbe i nyehagen.. Det ble likevel tid for et besøk idag. Et spisebord vi har bestilt skulle bli levert, og jeg plukket derfor med meg et par blomsterpotter som har pleid å stå i en bakhage.

Krukkene har det jeg kaller "hastverksblomster for karrierekvinner"... Ikke fordi det er noe galt med verken blomster eller karrierekvinner, men fordi blomstene trenger lite tilsyn, takler tørke og regn og er enkle å gjenopplive etter lange reisefravær. Livet har omsider endret seg for egen del, og nå har jeg all den tid jeg ønsker i hage fremover. Betulia og margeritter skal derfor få lov å leve i krukkene sine ut sesongen, men til  neste år blir det nok stauder i større potter i terrassetrapp-systemet mitt.

I trappetrinnene opp til huset skal flere av mine gamle krukker her i gamlehuset får lov til å leve. Langs steinveggen likeså. Jeg begynner å bli veldig klar for å flytte alt. Heldigvis er det hovedvisning av huset her om kun to dager, og dernest får vi krysse fingrene for salg. Raskt salg!

Mens jeg venter på spisebordet.. Fremdeles et nokså tomt hus, men vi har fått inn en gammel sofa og et bord som vi foreløpig kan benytte. Ellers er huset skåltomt for kos, men hovedoppussingen er ferdig. Flytteklar jeg? Ja! :-)

.

Jordbærtårnet på plass

Kort dag i hagen til tross for nydelig vær, men - jeg fikk jordbærtårnet mitt plantet! Det ble bare SÅ bra! Måtte kjøpe noen få nye, men ellers delte jeg bare jordbærplanten jeg reddet fra gamlehuset ifjor.

Jordbærtårn with a view :-) Og nå stikker jeg til byen for min første utepils. Sola skinner og det blir kollokviemøte hvor gamle studiner blir som nye...

Superaktiv hagetirsdag!

Jeg hadde ikke lagt herdighetssone inn som noe vesentlig moment da vi kjøpte huset ved fjorden. Vi likte huset, hagen og beliggenheten - check. Men da jeg begynte å kikke nærmere på planter mv, så ble jeg fortalt at det var sammenheng mellom herdighetssoner og fornuftig plantevalg.

Her har jeg satt Hagen ved Lysefjorden på kartet, og direkte på det smale, mørkerøde feltet et lite stykke inn langs fjorden. Det viser seg å være hele fem herdighetssoner i min lille kommune Forsand som talte kun 1238 sjeler første kvartal 2017. Jeg befinner meg altså i sone 1, som betyr - at jeg kan plante det meste, og dør det - så er det igrunnen min feil, hehe... Vel, det siste der var ikke direkte noe nytt...

Idag var det oppholdsvær igjen, og lykkelig var jeg - tømmermannen satte nemlig igang byggeprosjektet mellom hus og garasje, noe som betyr at sambo får snekkerbod og jeg får "halve garasjen" som jeg kan benytte til hageovervintringsprosjekter. O'lykke!

Motivert av oppholdsværet og byggeprosjektet brant jeg av over 5 timer med luking, klipping av gress og beskjæring av busker. Jeg brukte også en god del tid med kameraet og dokumenterte hvordan tre sider av hagen ser ut pr idag, for fremtidig sammenlikning. Begge kortsidene av huset, samt foran mot fjorden står nok for den minste endringen i planer. Jeg har imidlertid store planer ved hele inngangspartiet. Det skal jeg få dokumenter imorgen.

Bedet utenfor den lille, overbygde terrassen består av tre japanske kirsebærtrær, flere forskjellige rhododendron, blomsterpieris, pyramidelyng, pieris "forest flame" og et par eviggrønne som jeg ennå ikke har klart å kategorisere.

 Plenen ligger mellom huset og skråningen ned til fjorden, og ytterst ligger det flere busker som mangler kategorisering. De ser ut for å komme med hvite småblomstklaser. Det mest spennende er de tre rosebuskene rundt treet. De skyter i været med ekspressfart og er (foreløpig) uten skadedyr.

Trappen fra plenen og ned til terrassen begynner å bli noe "sliten". Der må enkelte av trappetrinnene byttes ut, men ellers er steinveggen i god form. Alt steinarbeidet på tomten er grovt. Ingen sirlige steinvegger her nei.  Det er nok flere enn ett av trinnene som kommer til å få krukker på seg her, ja :-)

Nede på hovedterrassen ligger en gammel mursteinspeis. Tidligere eier bygget den samtidig med huset i 2000, og de har benyttet den til grilling. Jeg tror min litt kresne sambo frakter kullgrillen ned istedenfor, og så benytter vi heller peisen til bålkos inntil vi har bestemt oss for om peisen får leve videre. Den er ikke direkte vakker, men har sin sjarm på et vis.

Mellom tomten og fjorden er det en liten grussti for de 8 familiene som er så heldige å ha båtplass på en liten brygge nedenfor oss. Huset er bygget noen meter opp fra vannkanten, og her er det også satt opp en rimelig stor natursteinvegg. Den var nok temmelig dominerende i starten, men nå er den snart heldekket av en vakker klatrehortensia (Hydrangea petiolaris). 

Denne veggen blir nok et syn i full blomst!

Innimellom steinene dukker det hver uke opp noe nytt, som denne stauden med lilla småblomster.

Denne kreative trappen kommer til å ende opp i biinngangsdøren til snekkerboden når den blir ferdig. De tre kjeglegranene øverst til venstre er i ferd med å bli historie. Der oppe skal vi nemlig plante enda flere bærbusker. Rips er allerede flyttet fra gamlehuset, morelltre skal på plass, rabarbra likeså. Men det får bli til neste år.

Hvilke urter som skal få lov å bo nede på hovedterrassen er ikke bestemt ennå, men krukkene er kommet i hus. 

Til slutt noen blå fioler som har overlevd i grusen fra i fjor. De står så lykkelig og blomstrer for seg selv i et hjørne at der skal de få lov å leve urørt.

Imorgen er meldt enda bedre vær, og da blir det ny runde med kategorisering. Jeg sniker meg inn på en hagebutikk, tenker jeg. Har tatt bilde av det meste jeg lurer på. Nå er det bare å finne tilsvarende planter - med lapp!

Fin hagedag til alle dere der ute!

Knalloransj lykke

Gjett hva - det regner ... ;-)  Det som verre er er at jeg ikke kommer meg ut i nyehuset og hagen, for bilen er på verksted. Ikke så galt osv, for jeg har tatt en liten hagevandring i gamlehagen i regnet. Og hadde helt glemt ut, at jeg vil ha med meg valmuene som vokser villt like ved siden av inngangsdøra.

De dukket opp for 4-5 år siden helt av seg selv. Jeg trodde det var ugress, men var for lat til å luke. Plutselig registrerte jeg nydelige oransje valmueblomster. O'lykke. Så nå har jeg latt dem spre seg i grusen. Rett og slett en oransj fargebombe.

Valmuene skal være lette å få med seg. Det er bare å høste valmuefrø fra kapslene og strø rett på jorda. Når de kan vokse i grusen, så kan de forhåpentligvis vokse i nyehagen under bedre vilkår.

Lovende knopper...

...blir nydelige blomster i regnet, selv om de idag henger litt med hodet - og surmuler litt sammen med meg? 

...inn i sin siste levetid, før jeg plukker med meg frø og formerer i ny hage.

Den første skikkelige dagen i ny hage!

ENDELIG! Idag var første dagen jeg fikk rotet rundt i hagen i et par timer og skikkelig studert den. Lukt litt, fundert litt på hvor jeg skal plante et morelltre og bestemt meg for hvor jeg vil sette jordbærtårnet som Marit's Hagedagbok tipset om på bloggen sin idag. Jeg klarte nemlig ikke å stå imot, og bestilte meg ett. Egentlig skulle jeg ha et til urter, men siden jeg ikke er i nærheten av å nærme meg ferdig innflyttet ennå så fant jeg ut at jeg kunne bruke det til jordbærplantene mine som faktisk eksisterer og mangler et sted å flytte til. Blir det en suksess så tror jeg at de planlagte urtene mine havner samme veien. Jeg bruker mye urter i matlagingen, så dette har jeg sett fram til!

Den lille rosebusken som vi fikk i husovertakelsespresang for et par uker siden overrasket meg stort idag. Den hadde ikke mindre enn 19 roser og knopper der den står så fint i en gammel murkasse ved inngangsdøra.

I tillegg fant jeg ut at det står ihvertfall seks rosebusker på tomten. To grupper på 3 stk hver. Jeg er veldig nysgjerrig på hvilken type roser dette er - og ikke minst fargen. Det er rene julaften her hver gang vi drar ut i huset, for det skjer så mye hele tiden.

Jeg fant imidlertid maur rundt det ene syrintreet idag, og lurer veldig på hvordan jeg blir kvitt dem? Så var det å google seg fram til en løsning. Hageblogger og hage-nettsider here I come...again :-)

Ellers så fikk jeg se mitt første cruise-skip sige forbi huset uti fjorden idag. Tomten ligger ned til Lysefjorden, og det er full aktivitet med sightseeingbåter på vei innover og utover for å se Preikestolen. Jeg har ventet på det første cruise-skipet med spenning, men da jeg skulle ta bilde var batteriet på fotoapparatet akkurat tomt. Og mobilen intet sted å oppspore.

Det var DET historiske bildet... Jaja, det kommer garantert flere forsøk. Sesongen har jo knapt begynt på fjorden.

Kvelden skal brukes for å prøve å finne ut hvilken type busk disse blomstene tilhører. Jeg ser naboen har hekk av samme sorten, så de vokser høyt. Nydelig rosa farge på blomstene, og buskene står sammen med flere rhododendron, så det er tydelig de liker litt sur jord.

Oppholdsvær idag. La det vare! ... men yr.no lover for regn igjen imorgen, så jeg er ikke videre optimistisk...

En tur på terrassen

Idag er det så grått og vått her at det kun blir inneaktiviteter. Vi er midt i flytteprosessen mellom to hus, og det er nok å gjøre.

I utgangspunktet hadde jeg planlagt å stelle i hagen ved fjorden.. Vel, regnet gjør godt for ripsbuskene og blåbærbusken jeg gravde opp på gamletomta og plantet i nytt bed. Jeg ble fortalt at jeg burde klippe dem ned litt siden jeg flyttet dem, men bærene  begynner allerede å bugne på buskene så jeg lar det stå til. Får heller klippe dem ned etter jeg har høstet. Jeg har erfaring med bærbuskene mine. De overlever det meste jeg har klart å finne på bare jeg vanner dem jevnt og trutt etter flytting. Noe været her på vestlandet ikke akkurat motvirker...

Margerittene holder stand i gråværet. De har fulgt meg i mange år på terrasser rundt forbi. Tåler en støyt, og tørke, og har aldri klaget nevneverdig på behandlingen - eller mangel på sådan - de har fått. Kjenner det skal bli godt med et mindre travelt liv.

Sammen med hvite margeritter så har jeg alltid hatt rød og blå hortensia på terrassen. Nasjonalflagget i blomster. Disse har også holdt ut med mine brune fingre. Jeg blir alltid fristet til å kjøpe nye hvert år, siden gartneriene driver dem fram mye tidligere enn mine egne blomstrer. Nå satser jeg på å beholde egne fra år til år, ta vare på dem om vinteren og være tålmodig med blomstringen.

Nedi, innimellom der ser jeg antydning til jordbærblomster. Vi hadde en katastrofe i jordbærbedet i fjor, og klarte å redde kun et par planter. De puttet jeg i en krukke og har tydeligvis klart å gjenopplive. Disse skal få bli med meg til nyehuset, og skal (på sikt) få sin egen avlange jordbærkasse å stå i. Må bare få sambo til å bygge en først.

Bruker ellers tiden som ny hageeier til å sjekke alle de flotte hagebloggene som ligger på nett. Man kan jo få prestasjonsangst av mindre! Utrolig mange flinke hobbygartnere vi har her i det hardføre landet vårt!

Blomstrende kirsebær

Dessverre ferdigblomstret for et par uker siden, så nå gleder jeg meg allerede til neste vår. Disse japanske kirsebærtrærne var virkelig et syn. Vi har tre stykker av dem, og våren 2018 skal jeg slå rot på terrassen de få ukene trærne blomstrer og bare nyte.

Bedet langs garasjen blomstret også fantastisk forrige uke. Her har jeg ingen peiling på hva stauden heter ennå, men for en utrolig dekorativ farge! Syrintreet i bakgrunnen har veldig små og bleikt lilla blomster. Helt uvant i forhold til det ene syrintreet jeg hadde for noen år siden. Jeg har virkelig noe å ta fatt i når det gjelder å navngi planter, busker og trær..

Idag er det fredag og pøsregn, og et fint tidspunkt til å sjekke ut alle hagebloggene som jeg vet må finnes der ute. Jeg er klar for å lære mer om min ny(kjøpt)e hobby :-)

Hosta

Jeg har ennå ikke klart å kategorisere treet i denne blomsterkassen i trappa, men fikk sjekket opp "de fine bladene" som er plantet under. Dette viser seg å være stauden Hosta. NRK Livsstil hadde et innlegg om nettopp denne stauden i 2009, med overskriften "For deg som er litt lat". Den adopterer jeg. Ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg ihvertfall i starten nå trenger noe som gjør seg selv...

Hosta kalles også bladlilje, og det finner et par tusen ulike arter. Jeg tror jeg drøyer med å finkategorisere min. Fargene på bladverket er nydelig og planten trenger egentlig ikke blomster for å være dekorativ.Hosta skal trives godt i skygge, noe som jo alle har ett eller annet sted i hagen sin. Min står imidlertid i sola størsteparten av tiden ser jeg, og det er kanskje derfor forrige eier har satt et vannerør i bedet?

Kjenner nå at jeg er klar for å flytte inn i huset. Hagen blomstrer, kjøkkenet er snart ferdig oppusset og vi venter bare på noen møbler - OG selge det gamle huset først, noe som kan ta tid...

Hosta-tips jeg fant på nett
Hosta kan plantes hele sesongen, fra vår til høst, men bør plantes tett fordi den ikke vokser så fort. Hosta liker litt leire, men den trives godt i all jord som holder på fuktigheten. Den liker ikke å bli stående i vann. Ved planting er det fint å blande litt kompost inn i jorda.

Planten er dessverre elsket av sneglene, og de kan gjøre stor skade på bladene. Min hosta står imidlertid i et eget, separat bed midt mellom to terrasser i høyde og et godt stykke fra nærmeste plen. Skal det komme snegler til så har de ihvertfall en jobb å gjøre først. Enn så lenge ser det ut for at min hosta lever et lykkelig liv.

Stell av Rhododendron

Her har Helge Grimsland stilt - og svart på - ofte stilte spørsmål om disse fantastiske, blomstrende buskene våre. Informasjonen er sakset fra www.rhododendron.no Uvurderlig hjelp for meg som starter fra scratch. Jeg vil nemlig bla. dyrke frem flere av disse rosa til venstre her.

"Hvilke planter skal vi velge?
Velg planter som passer inn størrelsesmessig. Ikke bare i planteøyeblikket, men også noen år framover. Som en tommelfingerregel kan man si at en plante etter 10 år blir ca 10 ganger så høy som lengden av et blad. Dernest velger man gjerne etter farge på blomsten. Finn ut når den normalt blomstrer, (husk at på hagesenteret blomstrer de gjerne noe tidligere, da disse plantene er drevet fram under gunstige forhold.) og se hva som passer i forhold til andre planter i nærheten. Bruk gjerne azalea innimellom. Disse har stor fargerikdom, særlig i det gule/orange området. I tillegg har mange en nydelig høstfarge på løvet. Enkelte dufter godt også. Når det gjelder hardførhet, så kan vi anta at hagesentrene har et utvalg som passer for klimaet der de selges. Ha imidlertid i tankene om hagen din ligger lunt eller værhardt til.

Når kan vi plante?
Tidlig vår er best, og planteutvalget er størst da, men det går også fint om høsten.

Hva slags jordsmonn skal plantene ha?
Såkalt ‘sur’ jord, med ph fra 4,5 til 5,5 er generelt best. Men den må være luftig og jevnt fuktig, ikke for våt, og rik på humus. Det finnes mange ‘lure’ oppskrifter, men jeg synes det går greit å blande vanlig hagejord med veksttorv under utplantingen. Det bør ikke være kalk i veksttorven. Unngå såkalt ‘raudjord’. Den er det lite næring i, og plantene blir fort puslete.

Skal Rhododendron ha sol eller skygge?
Eviggrønne Rhododendron trives generelt best på steder med både lys og skygge etter som solen flytter seg. Azalea bør helst stå mest mulig i sol for å gi rik blomstring.

Hvordan skal plantene gjødsles?
Rhododendron liker best å få næringen tilført langsomt over lengre tid. Et rotdekke av delvis kompostert løv og gress kan være verdifullt, men det må ikke bli for tett, slik at luften ikke kommer ned til røttene. Men en gang om våren kan en neve fullgjødsel fordelt over rotsystemet være bra. Ikke tilfør gjødsel etter midtsommer. Dette kan forlenge veksten utover høsten og føre til frostskader. Kun hvis løvet er unormalt lyst på fargen, med tydelig synlige nervetråder, kan ekstra gjødsling være på sin plass. Obs! Rhododendron skal ikke ha kalk. Husk dette når du kalker plenen.

Tåler plantene flytting?
Det gjør de. Røttene er nemlig samlet i en konsentrert rotklump, og får du all jorden med, slik at røttene ikke blir skadet, så går det fint. Bland gjerne litt veksttorv i jorden i det nye plantehullet på forhånd. Prøv imidlertid å unngå flytting i blomstrings- og vekstsesongen, dvs mai-august. 

Kan vi formere plantene selv?
Jada, hvis man bare har tålmodighet. Bøy en passelig grein ned mot bakken, skjær et lite snitt på et par cm av barken på undersiden av greinen, og legg en torv over. Fra såret i barken vil det nå vokse ut røtter. Vent ett til to år, og du kan klippe løs en ny plante fra morplanten. 

Er det andre ting som kan forbedre planten?
To ting kan være verdt å gjøre: Etter avblomstring bør de visne blomsterstandene brytes av. Dette forhindrer frøsetting, og næringen kommer de nye vekstskuddene til gode. I tillegg tar planten seg bedre ut. Den andre tingen har mer med forming av planten å gjøre, særlig yngre planter: Som kjent blir blomsterknoppene dannet om høsten, og om våren sveller de og springer ut. Noen slike knopper blir av og til ikke til blomst, men kun til en ny grein. Når disse knoppene (som er tynnere enn blomsterknoppene) strekker seg om våren, kan det være lurt å knipe dem av (pinsering). 2-3 knopper vil da skyte fram fra samme basis, og planten blir dermed tettere."

Mine egne Rhododendron

Det er flere forskjellige rhododendronbusker i hagen. Noen blomstret tidlig, mens andre blomstrer nå. Utfordringen med å definere hvilke rhododendron-arter jeg har er stor. Det er et massivt antall sorter, selv om jeg søker på spesifikk farge. I tillegg er det dyrket fram et uttall hybrider, og man kan få rene "stamtavlen" dersom man kryper langt nok inn i materien. Jeg tror jeg nøyer meg med å grovsortere sånn i første omgang. Neste år får jeg ta med meg blomstene til et gartneri. Dette er ulempen med å overta en fiks ferdig hage.

Det eksisterer en egen, norsk forening for rhododendron-elskere: Den Norske Rhododendronforening. Jeg skal studere nærmere hva jeg finner hos dem, og kanskje være mer forberedt neste tidlig-vår når de fleste av mine sorter i hagen ser ut for å blomstre. Medlemsbladet heter Lapprosen og siste utgave finner du bla. HER.

Vil du lese til øyet blir stort og vått kan du sette av noen lange høstkvelder på denne linken :-)

Nedenfor er mine tre foreløpig bildedokumenterte sorter, og under dem har jeg lagt forklaringen på Azalea/Rhododendron-diskusjonen vi hadde her i heimen. Jeg fant informasjonen hos SNL.

Den syrinfargede, som blomstret i mai.

Den rosa er en helt annen type, og startet å blomstre noe seinere enn den syrinfargede over her. Før blomstene var sprunget helt ut var rhododendronen kraftig mørkerosa. Etter blomstene var utblomstret fikk de en nydelig mellomrosa og lys rosa farge.

Den lekre, gulhvite har jeg bare én av, så den må jeg passe godt på. Denne var den første til å blomstre, synes jeg å huske.

Store Norske Leksikon

Rhododendron, slekt i lyngfamilien. Til slekten regnes nå også de fleste artene som før ble regnet til slekten Azalea og som nå utgjør Asalea-gruppen av Rhododendron. Antall arter er mellom 500 og 600. De fleste av de nye artene er funnet i de lite tilgjengelige fjellstrøkene i det indre av Kina og i Himalaya-området. Noen er små dvergbusker, som f.eks. lapprose.

De fleste er større busker, og noen er trær, slike som den 8–10 m høye R. maximum i Nord-Amerika og den 10–12 m høye R. arboreum i Himalaya. Flere arter er epifytter. Navnet alperose ble først brukt om et par småvokste arter (R. hirsutum og R. ferrugineum) som er vidt utbredt i Alpene.
I Norge dyrkes mange arter og kulturformer som prydbusker, mest på Vestlandet, der de greier seg uten dekning om vinteren, f.eks. kaukasus-alperose, R. caucasicum, med lyse blomster, pontisk alperose, R. ponticum, og sibir-alperose, R. dauricum, med purpurfargede blomster, og den amerikanske R. catawbiense, som har store fiolette blomster.

Av Asalea-gruppen dyrkes gullasalea, R. luteum, flammeasalea, R. molle, som er en hybrid mellom R. japonicum og R. sinense, og den amerikanske R. canadense, som har intenst purpurfargede blomster på bar kvist. Stueasaleaer stammer fra R. simsii, som ved kryssing med nærstående arter har dannet sorter med varierende blomsterfarge.

Så vet man det...


.

Da var jeg igang

Vi - mann og jeg samt to ungdommer på vei ut av redet - har vært så heldige å kjøpe oss hus med hage. En ferdig, gartnersirlig beplantet hage. Busker og trær står i rekker eller klynger på tre. Alt er nøye gjennomtenkt og planlagt ser det ut for. Og jeg er happy. Strålende happy. Men hva er det egentlig jeg har i hagen? Og hvordan tar jeg vare på alt som blomstrer og gror? Jeg har nemlig særdeles brune hagefingre...for å si det pent...

Og, dersom jeg mot alle odds klarer å holde liv i eksisterende planter, hvorkan kan jeg gjøre den mindre sirlig? Alt står på geledd, og det ser altfor kunstferdig ut etter min smak. Drømmen min har alltid vært å eie en bestemorromantisk hage, men under kontroll. Er det mulig? Og hvor begynner jeg?

Det er flere typer rhododendron i hagen, og noen av de flotte, blomstrende buskene jeg ikke har peiling på hva er, er muligens også rhododendron? Øverst her lilla, og nede i skråningen en rosa.

Den rosa rhododendronen er virkelig et syn i full blomst. Og første steg på veien mot kontroll i hagen, det får starte med å lokalisere hvilke typer rhododendron jeg har, når de forskjellige har blomstringstid om og de eventuelt trenger spesiell pleie.

All informasjon jeg finner kommer jeg til å legge inn her i bloggen. Så finner jeg kanskje tilbake til informasjonen neste vår. Man kan jo alltids håpe...


.