Pelargonium

 

Bilde: mitt / Info under: Plantasjen

Pelargonia tilhører en art med en stor variasjon av potteplanter, urter, halvbusker og busker, som alle har forskjellige vekstformer og utseende. Til sammen omfatter arten flere enn 250 ulike sorter, hvorav de fleste forekommer i Sør-Afrika. Latinsk: Pelargonium
Familie: Storkenebbfamilien (Geraniaceae)

 

Tips og råd om dyrking av pelargonia

For de som vil dyrke pelargoniaer hjemme, er det en takknemlig plante å dyrke fra frøsådd til plante. For at pelargoniaen skal starte med blomstring i juni, må du sette frøene tidlig på året, senest i slutten av februar. Denne planten krever nemlig omtrent 15 uker for å vokse opp fra frø til å kunne plantes ut, og det er bare en del hybrider og ville arter som kan dyrkes opp ved hjelp av frøsådd.

Slik gjør du:

• Begynn med å legge frøene i bløtt et par dager før det er tid for å sette dem i jorden. På denne måten får du frøene til å gro litt raskere.
• Bruk en passende såjord eller torvbriketter som du plasserer i et mindre drivhus. For raskere spiring behøver du en undervarme på 20–22 °C.
• Når frøene har grodd skal du omplassere dem til et lyst sted med mindre varme. Da foretrekker pelargoniaen heller en kjølig romtemperatur. På denne tiden av året kommer du til å måtte bruke en form for ekstra plantebelysning for å påse at plantene får det lyset de trenger. 
• Plasser belysningen på en høyde på ca. 10–15 cm og la den være tent ca. 16–18 timer i døgnet.
• Etter omtrent tre uker bør plantene har vokst tilstrekkelig til at de kan omplantes til større potter og en mer kraftig gjødslet jord. Når plantene er ca. 10–15 cm høye kan du med fordel toppe dem rett over et blad for å gi forutsetninger for en mer buskete plante. Etter noen uker kan du også toppe sideskuddene til, til en lengde på ca. 5–7 cm.

Pelargoniene dine må stå på et veldrenert, varmt, vindbeskyttet og solrikt sted for å trives og blomstre. Du kan med fordel sette ut pelargoniene dine om sommeren. Pelargonier liker ikke å stå bløtt, så kjenn på jorden og vent til den er nesten helt tørr før du vanner.

 

Formere pelargoniene med stiklinger

Hvis du har morplanter som har overlevd vinteren, kan du formere dem ved bruk av stiklinger. Du klipper ned plantene dine til en høyde på ca. 10 cm og tar toppstiklinger på ca. 6–7 cm fra det du akkurat har klipt bort. Spar 2–3 blader øverst per skudd, og ta bort de resterende bladene samt eventuelle knopper. Disse setter du ned i små potter som du fyller med en luftig, fuktig og sandblandet jord. Plasser dem i minidrivhus og påse at stiklingene har god luftsirkulasjon. En annen metode er at du først roter stiklingen i et glass med vann, så det vokser ut ordentlige røtter før du setter den i jorden.

 

Pelargonier – stell

Pelargoniaen anses for å være en lettstelt plante som ikke krever mye mer enn gjødsel og vann for å blomstre og trives godt. Den trives derimot ikke i for våte omgivelser, så du kan med fordel la pelargoniene tørke ut godt før du vanner dem. Det er kun i perioden midt på sommeren du muligens må vanne dem litt oftere. For å holde planten fris og sunn kan du også gjøre det til en vane å fjerne visne blomster og blader når du ser dem.

Bruksområder

Denne fantastiske planten kan du mer eller mindre plante og plassere hvor du vil. Den fungerer utmerket til å ha som potteplante både inne og ute, samtidig som du godt kan plante den i blomsterkasser, ampler, krukker, plantekasser eller direkte i blomsterbedet. Du kan også bruke pelargonier som snittblomster, selv om de kanskje ikke er helt ultimate i buketter. De vakre blomstene er ideelle til å dekorere sommerkaken med, eller bakverket før middagsselskapet.

 

 

Oppbevaring om vinteren og overvintring av pelargonier

For pelargoniene er vinteren en hviletid, og da trives de best hvis de plasseres lyst og kjølig, i ca. 10–15 °C. Ta inn uteplantene før frosten starter for å unngå skader på plantene. De skal kun vannes sparsomt i løpet av vinteren. Når det nærmer seg februar–mars, kan du begynne å vekke pelargoniene til liv igjen. Sett fram plantene i lyset på et sted med romtemperatur, og begynn å vanne litt oftere. Du bør også passe på å klippe ned pelargoniene til ca. 10 cm høyde. Vent noen uker til du planter dem om. Velg en passe stor potte i begynnelsen, men ikke altfor stor.

 

 

Pelargonia – en populær plante med mange arter

Pelargoniaen med sine mange varianter og vekstmåter er en populær plante i mange hjem. Den er ikke populær bare fordi den er lettstelt, men også fordi den liver opp omgivelsene med sine vakre og fargerike blomster som står hele sommeren. Med sine sterkt duftende blader og uregelmessige blomster er pelargoniaen som et eget kunstverk, og det er lett å forstå at denne planten har blitt en populær variant å dyrke frem utallige hybridvarianter på.
I tillegg til Sør-Afrika så finnes planten også i det østre Middelhavsområdet, på Den arabiske halvøy, India, Australia og på New Zealand. Navnet pelargon kommer fra det greske ordet pelargos , som betyr stork. Det er på grunn av frøhodenes nebblignende spiss at den blir sammenlignet med akkurat fuglenebb. Selv familienavnet geraniaceae kom til under lignende forhold, fra det greske ordet geranossom i sin tur betyr trane.

 

Interessante korte fakta om pelargonia

• Fikk sitt oppsving i Norge på slutten av 1700-tallet.
• En velkjent og populær plante som finnes i mange hjem.
• Mange arter og hybrider dyrkes som pynteplanter.
• Har vært dyrket som potteplante i over 200 år.
• En lettstelt plante som ikke krever så altfor grønne fingre.
• Bruker 15 uker på å gro fra frø til utplantingsbar plante.

 .

Coleus - Praktspragle

 

Stell av praktspragle

Praktspragle krever litt stell, spesielt når det skal tas stiklinger og plantes nytt, men det er på et rimelig enkelt nivå. Det betyr at det definitivt er en plante du kan dyrke frem sammen med barna, eller bare for din egen skyld med tanke på de forbløffende bladene som vokser frem.

• Plassering
  Praktspragle trives aller best når den får stå luftig og lyst, men helst ikke i for sterk sol. For å få til de virkelig intense fargene er det viktig å plassere praktspraglen på et så lyst sted som mulig. Jo mer sol den får, desto flottere blir fargene. Den vil da skape en fantastisk fargeprakt i hjemmet, eller i hagen hvis du velger å plante den ut om sommeren. Den liker imidlertid ikke å stå i direkte sol for lenge, ettersom bladene kan bli svidd. 
   
• Jord
  Du kan med fordel bruke blomsterjord når du planter praktspragle, og hvis du samtidig gir den vanlig potteplantenæring når du vanner fra vår til høst, vil du få en frisk og vakker potteplante.
   
• Vanning
  Vann ofte, men ikke for mye, ettersom jorden skal være lett fuktig og verken for våt eller tørr.
  
  
• Omplanting
  Praktspragle kan vokse kraftig i den innledende perioden, så det kan være at den må pottes om eller plantes ut for at den skal fortsette å trives. Husk også å holde utkikk etter blomstene, ettersom de må knipes av med én gang de kommer for at bladene skal beholde fargen.

Topping av praktspragle

På sensommeren kan du klippe av toppene og sette dem i såjord. Deretter lar du dem overvintre på et lyst og svalt sted. Det er mulig å dyrke praktspragle som flerårig, men de blir finest når de dyrkes frem fra for eksempel stiklinger eller vinteroppbevarte knopper.

Lettstelt og vakker

Denne lettstelte og populære planten, som vokser naturlig fra Sørøst-Asia og Oceania til Hawaii, er en stor favoritt i mange hjem. Det er en perfekt plante å starte med når man vil dyrke frem sine egne planter, ettersom man med små midler kan få svært gode resultater i løpet av kort tid. Denne planten er en svært populær potteplante for mange, ettersom den vokser raskt og er veldig lett å ta hånd om.

• Nyttige fakta

• Blomster skal knipes av med én gang, hvis ikke mister bladene farge
• Knip av over det øverste bladparet for å sikre god vekst
• Dyrkes for bladenes skyld, som finnes i mange ulike farger og mønstre
• Kan plasseres både innendørs og utendørs i sommersesongen
• Får blålilla blomster
• Kalles Solenostemon eller Coleus på fagspråket

 

MESTERGRØNN

Liker du fargesterke planter som gjør litt ut av seg? Da er praktspragle, eller Coleus som den óg heter, et godt valg. Med sine fantastiske bladtegninger i ulike farger er det ikke rart at mange trykker praktspragle til sitt bryst.

Praktspragle finnes i et nesten uendelig antall varianter med sprikete og nesten glatte blader, og et fargespekter som inkluderer det meste fra selvlysende gulgrønn, forfriskende rosa, mørke farger i grønn, sort og lilla, for ikke å snakke om de gyldenbrune.

Praktspragle er en plante man ikke trenger omfattende plantekunnskaper for å holde fin. Den trives både inne og ute, men vent med å sette den ut til sommervarmen har kommet. Plant gjerne praktspragle i sommerkrukkene sammen med sommerblomstene så får du et bugnende blomsterflor sommeren gjennom.

Mesterens utvalgte denne måneden er praktspragle.

Stelletips praktspragle

Praktspragle har en kraftig og frodig vekst og trenger derfor både god plass til røttene, mye vann og næring gjennom sommeren. Så plant den gjerne i en stor potte slik at røttene får god plass til å vokse gjennom sommeren.

• Lys: Har du den inne liker den som de fleste andre grønnplanter mye lys, men ikke direkte sollys. Ute bør den plasseres lyst og lunt, men også her bør den unngå direkte sollys.
• Vanning: Praktspragle liker mye vann, så her kan du gjerne vanne rausere enn med endel andre grønnplanter. Den liker best å få vann ned i underskålen – så bestemmer den selv hvor mye den vil drikke.
• Gjødsel: Gjødsles jevnlig gjennom sommersesongen.
• Temperatur: Den trives i god sommertemperatur. Du bør ikke plante den ute før temperaturen er ca 10 grader. Ved 3-4 grader og vind vil plantene kollapse. Planter som har stått ute hele sommeren vil tåle temperaturer ned mot null, og de står fint fram til frosten kommer.
• Praktspragle liker, som de fleste andre planter å bli ompottet årlig eller annethvert år slik at den får ny frisk jord med mer næring. Bruk blomsterjord iblandet leca eller småstein for god drenering av overflødig vann.

Felles for mange av variantene er at de holder seg penere om du fjerner blomsterknoppene. Blomstene tar ofte veldig mye av næringen til planten, så knip gjerne av blomstene med fingrene.

Pin itPraktspragle finnes i utrolige mange ulike varianter.

Vokser seg stor og frodig

Praktspragle er en praktfull plante som vokser villig, som lett kan fornyes og tåler å klippes ned. Får den vokse fritt kan den ofte bli en meter høy. Sortene vi lager i dag, er langt mer solide enn de bestemor hadde. Du kan fint sette den ut om sommeren i en potte på terrassen, og den kan stå ute helt til tidlig høst. Man skal likevel passe godt på, den er ingen vårplante og må få tilbringe våren inne i vinduskarmen frem til døgntemperaturen passerer ti grader.

Pin itPraktspragle har fargerike blader og snodige former.

Ta stiklinger

Praktspragle er enkel å ta stiklinger av – bare klipp av en stilk eller to og sett de i vann til de får røtter – så kan du plante de i jord. Som hos en del andre planter, vil det at du klipper den ned faktisk føre til mer vekst – planten vil óg buske seg og bli kraftigere, mer robust og enda finere.

Pin it

Pin it

Praktspragle er enkel å ta stiklinger av.

 

18. mai dagen derpå

Langt mellom oppdateringene i denne hagedagboken, men det betyr ikke at ikke noe er blitt gjort eller har skjedd. Oljing av huset har vært hovedbeskjeftigelsen før 17.mai. 13 år siden forrige eier oljet, så det var på tide. Huset ser aldeles nytt ut, så det er verd anstrengelsen. Men du verden for et arbeid, og Møre Royalolje er som å påføre vann. Ikke helt enkelt - ei heller dryppefritt... Jeg kravlet på taket og tok vannbord og mønespisser, sambo holdt seg i lavlandet og sikret stige. Nervøs? Jeg? HAHA... JA! Men nå er vi snart ferdige, og glad er jeg. Her er bilde av oppsiden av huset, den lave enden. Framsiden av huset er en litt annen utfordring i skråninga...

Det blomstrer i buskebedet som ble anlagt av forrige eier. Dette bedet blir nok forandret etterhvert, men enn så lenge så er det andre prosjekt som frister mer. Frodig er det ihvertfall, og mer eller mindre ryddig. Det får holde så lenge.

Såvidt passert mai så kan jeg registrere følgende i blomstringen

Stemorsblomstene foran huset har fått en fantastisk mørk lillafarge.

Den mørk rosa rhododendronen er i ferd med å åpne seg.

De tre blomstrende kirsebærtrærne er nyyyyydelige i sin prakt!

Det er tre duftsyriner på tomten. Vakre, og for en vårduft.

 Jeg elsker rhodo'ene mine. Her mørk rosa langs gangstien ned til fjorden.

Dette blomstrende treet vet jeg foreløpig ikke navnet på. Jeg har klart å fjerne halvparten av de overvokste hosta'ene som var plantet under. Jeg kan enda fjerne flere, men det får bli senere i høst, eller kanskje til neste vår. Det er et virrvar av røtter nedi kassen der. Gudene vet hvor lenge de har fått stå og kose seg og lage røtter. Hosta'ene tåler en del, så jeg har nå fått to flotte krukker av dem jeg spadde bort.

Den store steinveggen vår er dekket av en imponerende klatrehortensia. Den er ennå ikke i blomst, men ser svært lovende ut - tett i tett med knopper. Jeg gleder meg til den springer ut. Den er et fantastisk skue.

Og - tadaaaa - potetene mine spirer! Mine aller første settepoteter. For disse brune hagefingrene er det en bragd å se at jeg a) har fått noe i jorden som b) spirer og som c) sannsynligvis blir veldig gode på middagstallerknenen. Garantert naturlig prosess for de fleste andre, så bær over med meg... I pottene over potetene er det gressløk helt til venstre, og så spirer såvidt brytsukkerertene mine også. Du verden!

Og mine tre sorter jordbær er det også gang i. De blomstrer villig, både i furene her og i jordbærtårnet mitt fra ifjor. Det skal bli en søt sommer :-) Ellers gror det i urtehagen og i blomsterfrøene mine også, men de får jeg ta imorgen. Malerkosten kaller visst... hrmfff...


.

Den store hagedagen

...ble grå, MEN - det ble gjort en god del likevel - både dagen før dagen og idag, 1. mai. Vi fikk nemlig lånt oss en mosedreper... eller, plenlufter som en kompis så fint kalte den. (En spade er en spade... dette er en mosedreper!) Den lille ca 75 kvm plenen vi hadde i fjor ble nemlig i løpet av høsten og vinteren transformert til et mosebed. Jeg har ikke sett maken på mengde mose på så kort tid! Siden ingen av oss har armer til å rake, ble det hårda bud og maskinell hjelp. Mosen måtte bort.

En effektiv liten maskin det der!

Bortsett fra en liten flekk midt på, så har vi her rakt bort all mosen. 9 stappa søppelsekker på denne lille plenen! Det skal bli interessant å se hvor lang tid det vil ta før vi har en grønn flekk foran oss igjen. April ble med andre ord avsluttet med en gedigen våronn. Godt hva som er gjort...

Ellers blomstrer det litt både hist og her i hagen. Jeg liker spesielt de blå perleblomstene som jeg vant på hagelagsmøte for et par uker siden. Aldeles nydelig farge.

Vi fikk også spadd ned morelltrærne og plommetreet vårt på tampen av april. Jeg må få tatt bilde av dem en dag i sol. De har så flott en utsikt.

Og vårløken vokser så villig vekk i vinduskarmen - nå har jeg to krukker - at jeg kommer til å plante dem ut imorgen. Jeg bruker mye vårløk, så det hadde vært supert å kanskje bli selvforsynt etterhvert?

Her begynner jeg å få sving på kjøkkenhagen også. Tungt arbeid å spa bort torvtuer som har bodd i fred og ro i 20 år...

Det lille bedet til venstre har nå blitt iplantet blomkarse. Jeg trenger litt farger i kjøkkenhagen. Skal bli spennende å se om jeg klarer å holde det meste sneglefritt...

Pallekarmene begynner også å få innhold. Til venstre har jeg plantet tidligpoteten Juno og de har fått en dæsj helgjødsel på toppen. Pallekarmen til høyre er halvfylt, gul løk til venstre, resten skal bli rødløk og purreløk. Ja, jeg er glad i løk :-)

Siste prosjektet mitt er jordbærbedet. Siden jeg ikke vet hvordan dette området oppfører seg med hensyn til verken snegler eller mennesker som ikke klarer å holde hendene i egen lomme, så tester jeg foreløpig med noen få jordbærplanter. Området som kjøkkenhagen står på er egentlig kommunalt, men ligger avsides til. Det er likevel folk her, så vi får se hvordan det går. Sortene jeg har plantet er Korona, Honeye og Vesca Rugen. Sistnevnte er såkalte månedsjordbær som blomstrer og gir bær hele sommeren, helt frem til frosten. Mindre i størrelse enn Korona og Honeye, men større enn markjordbær. Disse er jeg svært spent på!

Det ble mange fine dager i april i solkroken vår foran huset, og vi fikk ikke mindre enn 2 flotte grilldager på terrassen! Det er ikke verst i april måned her på vestlandet. Begge ungene på plass også, ikke hverdagskost :-)  Så nå krysser vi fingrene for en enda finere mai, da med innlagt Strand og Forsand hagelagstur til sørfylket. Og så må jeg få orden på blomsterkrukkene her på nedre terrassen. De er ikke akkurat blitt prioritert sålangt, hehe...

 

Fantastisk april-grillings på terrassen :-)

.
.

Blomkarse i kjøkkenhagen

Jeg har lyst å gjøre det litt trivelig i den lille kjøkkenhagen jeg lager meg og har lurt på hva jeg kan la dekorere området rundt en stor stein og terrassetrappen like ved pallekarmene mine. Det må være noe enkelt, fargerikt og dekkende. Valget falt på Blomkarse. Bloggen Min Oase gav meg disse nyttige tipsene, så til og meg jeg burde jo klare dette!(?)

Blomkarse – Tropaeolum majus
Ikke bare kan du spise blomst, blad og frø på blomkarse, men de kommer i en rekke farger fra kremhvit til nesten sort. En virkelig flott plante. Det finnes de som blir som lave tuer og de som slynger seg bortover eller nedover. Velg den typen og fargen som passer deg best.

Slik gjør du:
Fjern ugresset før du planter og løsne jorden lett med en liten greip. Frøene er store, så et til to frø i hvert plante hull når faren for frost er over. De skal ca 1 cm dypt med en avstand på 15 cm. Vann godt. Etter ca to uker vil du se to runde blader på en kraftig stilk. Vil du tyvstarte litt kan du så noen frø i potter i begynnelsen av mai for så å plante de ut i slutten av mai. Blomkarse trives med lite gjødsel, så den trenger ikke særlig stell i løpet av sommeren.

BoGrønt Strand Hagesenter på Jørpeland er blitt min nye bestevenn og der fant jeg en BigPack med slyngblomkarse.

Her har jeg lagt frøene i lunkent vann over natt til imorgen før såing så spirer de bedre, sies det. Vel plassert mellom retrotekanna mi Safran fra Figgjo Flint og miniplanter fra Plantasjen og i sola (som kunne ha vært utenfor, men istedenfor bare regn..) så håper jeg de får en fin start. Imorgen går de i jorda, til tross for at plantepakken sier direktesådd fra mai av. En uke tidlig, det får holde. Plantestedet er sørvest-vendt og veldig lunt, så jeg krysser fingrene.

.

Varme vårdager gir store forandringer!

De var nesten uvirkelige, de to dagene i uka her hvor vi logget 20+ grader i skyggen. Aldeles fantastisk her ved den vanligvis småfriske fjorden! Grillen kom fram - shorts, singlet, spade og spett likeså. Dette kunne vi jo ikke la gå fra oss. I tillegg hadde jeg en svært så motiverende kveld i Strand og Forsand Hagelag der jeg var på mitt aller første møte onsdag - der kjøkkenhage ble en greie jeg ikke helt klarte å kvitte meg med tanken på i etterkant. Noe som satte igang et aldri så lite kjøkkenhageprosjekt på kommunal eiendom, so to speak. I tillegg til det som "måtte" gjøres. Joda, her var det bare å brette opp ermene. April blir virkelig en hagemåned som vil sette spor...

Etter vi kjøpte huset her ved fjorden for ett år siden så har vi hele tiden hatt planen om en bær- og fruktavdeling på sør-vest siden av samboen sitt verksted. Her har vi sol om morgenen, skygge midt på dagen og sol igjen hele ettermiddagen og kvelden. Utfordringen har vært eksisterende beplantning med busker som har røtter lenger enn et vond år. Men - vondt skal vondt fordrive, så her måtte motorsagen fram. Tre søyleeiner som var både store og temmelig brune inn mot stammen måtte bøte med livet. Ikke det store offeret, men litt av en jobb å få røttene bort. Fordelen var imidlertid at jorda så veldig lovende ut!

Det står allerede to ripsbusker på "frukt- og bærstripa" vår. Disse skal nå få besøk av to morell-familietrær vi fikk tak i på Plantasjen igår. Disse har jeg ikke vært ute for tidligere, men trærne skal etter sigende inneholde tre morellsorter som modnes til forskjellige tider. Sortene skal være satt sammen så de bestøver hverandre og trærne vil forbli forholdsvis små. Det høres perfekt ut. Våre gamle morelltrær ble uhåndterlig høye... Sammen med de to morellfamilietrærne skal vi også plante et søtkirsebærtre. Valget falt på Prunus Sylvia som har en svært kompakt søylevekst. Også perfekt på den litt smale stripa vår. Plommetreet - Jubileum - skal få plass nedenfor klatrehortensia-steinveggen vår. Jeg er noe usikker på om dette blir litt for nære fjorden, men treet blir stort og det er her vi har plass.

For morro skyld så kjøpte vi et lite Kumquat-tre. Dekorativt, selv om jeg ikke liker frukten noe særlig godt. Jeg foretrekker saftige appelsiner... Men, pent er det, og skal få lov å stå ute når været tillater det. Ellers blir det satt inn i den store vinduskarmen. Mykje lys og mykje varme er det ikke akkurat for mye av på Vestlandet vår- og sommerstid.

Urter har jeg dyrket innomhus det siste året, uten særlig hell egentlig. De vokser ok, men jeg bruker jo mer enn jeg klarer å dyrke. Derfor skal jeg nå prøve meg med utendørsdyrking i litt større omfang. Klok av skade med mine brune fingre så starter jeg likevel i det små. Rosmarin, timian og basilikum er på plass i solkroken foran huset. Det minst trekkfullet stedet på hele tomten, og med mest lys. Jeg får jo bare krysse fingrene...

Nedenfor huset har vi et bittelite stykke kommunal eiendom som "tilhører" tomta. Mot lovnad om å slå gresset fikk nemlig forrige huseier lov å legge den siste delen av terrassetrappa utenfor egen oppmålt tomt. Området ligger helt avsides mellom huset og fjorden, og ble ikke brukt til noe annet enn plen-ish.. Sør-vest vendt og med en flere meter høy natursteinsmur i bakkant så er den imidlertid perfekt for kjøkkenhagetanken som snek seg inn i hodet mitt på hagelagsmøtet. Med spade og viljestyrke så fikk jeg gravd opp en liten del av flekken og har nå satt to pallekarmer klar for planting. Den ene har jeg planer om å dyrke flere løktyper i, den andre er i første omgang planlagt for tidligpoteter. Det å starte i det små er jo greit, men jeg klarer liksom ikke å stoppe. De brune hagefingrene skal jammen få kjørt seg i år. Men kjekt, det er det! Endelig har jeg en overkommelig hageplan!

Og sånn helt på tampen en sen lørdag ettermiddag så fikk jeg omsider litt kontroll på en av steinskråningene ned mot terrassen. Noen små rosa og lilla floks-stauder. Jeg skal bytte ut de midtre steinene med noen større når regnet gir seg her, men enn så lenge så ser det ut for at plantejorden holder seg der den skal være. Det vokser flere stauder i denne steinskråningen, men de har knapt begynt å livne til. Vet ennå ikke hva de er, men ut over sommeren så skal jeg nok få navngitt dem også.

En flott helg vel overstått!


.

Jeg velger meg april, som Bjørnson

Da er jeg omsider hjemme igjen fra vår årlige langutflukt til vårt andre hjem i British Columbia, Canada. Vi forlot hagen der borte akkurat når snøen smeltet, fuglene dukket opp og ekornene begynte å kjefte og smelle i trærne. Avreise rett etter jul, hjemreise like før påske. Til en hage hjemme som forbausende nok var kommet kortere i spiringen enn på 600 meters høyde i Whistler. La meg få presentere våre nære venner fra de store skoger :-)

Herr og fru ekorn som har bodd her noen år. Mye bråk for penga, men søte til tusen.

Mr. Blue Jay som vi hadde inne i stua så fort vi åpnet terrassedøren. Vi har fuglemater ute, for det har vært kraftig med snø her i vinter som i Norge. De er aldri fornøyde nok med maten ute, men fant mindre inne. Heldigvis.

Fru og herr Dark Eyed Junco. Disse er som gråspurven hjemme. Fikk et par inn av disse også, og de skiiiter når de får panikk. Ikke akkurat kjekke å ha i hus, men nå har vi fått skyvenettingdør på plass. Da klarer vi å holde dem ute og samtidig få friskluft inn. Søte disse også da!

Denne var ny av året. Ihvertfall på terrassen vår. Sjekket den opp, og det viser seg at det er en Varied Thrush. Altså en trost. Ikke sett denne oransje tidligere, men har jo fantastiske farger! Håper den er kommet for å bli. Vi hadde ihvertfall fuglemater ute til vi reiste, og nå blir det jo grønnere for hver dag. Det er nemlig anbefalt å ta inn fuglematerne når snøen forsvinner. Bjørnene har en lei tendens til å forsyne seg av mat som ikke direkte passer deres mage, men alt er mat når de kommer slunkne ut fra hiet. Jeg vil IKKE ha bjørn på terrassen! En nabo fikk en bjørn inn i gangen for et par tre år siden. Ikke særlig interessant... for å si det sånn.

Vel hjemme er det nok å ta fatt i i både hus og hage. Høstens synder er ennå ikke fjernet, men igår og idag fikk vi et par timer der høstløv ble fjernet fra krukker og bed, terrassen ble mer eller mindre spadd ren og noen busker fikk vårklippen før de begynte å spire. Jeg var mest spent på sukkulentene mine inne, de eneste plantene som overlever at vi forlater dem i månedsvis om gangen. Men der stod de, litt slunkne i pelsen, men etter å ha gitt dem en skikkelig rotbløyte så så de ut for å komme seg alle fire. To av dem kjenner jeg navnet på, to mangler jeg. Anyone?

Echeveria, rosettplanten som kommer i flere farger. Jeg liker godt denne lilla.

?

Crassula Ovata, eller - pengetre. Har aldri gjort meg rik ennå, men...

?

Den siste her syns jeg er spesielt kul. Minner meg av en eller annen grunn om plante fra Jurassic Park... Nå gleder jeg meg til å komme ut i hagen igjen. Det er meldt strålende sol fra skyfri himmel onsdag og torsdag denne uken. Det er bare å krysse fingrene. Nå vil jeg ha vårblomster i jorda! Imens skal jeg lese hageblogger og sikle over alle de flotte hagene dere skaper der ute :-)


.