Stell av Rhododendron

Her har Helge Grimsland stilt - og svart på - ofte stilte spørsmål om disse fantastiske, blomstrende buskene våre. Informasjonen er sakset fra www.rhododendron.no Uvurderlig hjelp for meg som starter fra scratch. Jeg vil nemlig bla. dyrke frem flere av disse rosa til venstre her.

"Hvilke planter skal vi velge?
Velg planter som passer inn størrelsesmessig. Ikke bare i planteøyeblikket, men også noen år framover. Som en tommelfingerregel kan man si at en plante etter 10 år blir ca 10 ganger så høy som lengden av et blad. Dernest velger man gjerne etter farge på blomsten. Finn ut når den normalt blomstrer, (husk at på hagesenteret blomstrer de gjerne noe tidligere, da disse plantene er drevet fram under gunstige forhold.) og se hva som passer i forhold til andre planter i nærheten. Bruk gjerne azalea innimellom. Disse har stor fargerikdom, særlig i det gule/orange området. I tillegg har mange en nydelig høstfarge på løvet. Enkelte dufter godt også. Når det gjelder hardførhet, så kan vi anta at hagesentrene har et utvalg som passer for klimaet der de selges. Ha imidlertid i tankene om hagen din ligger lunt eller værhardt til.

Når kan vi plante?
Tidlig vår er best, og planteutvalget er størst da, men det går også fint om høsten.

Hva slags jordsmonn skal plantene ha?
Såkalt ‘sur’ jord, med ph fra 4,5 til 5,5 er generelt best. Men den må være luftig og jevnt fuktig, ikke for våt, og rik på humus. Det finnes mange ‘lure’ oppskrifter, men jeg synes det går greit å blande vanlig hagejord med veksttorv under utplantingen. Det bør ikke være kalk i veksttorven. Unngå såkalt ‘raudjord’. Den er det lite næring i, og plantene blir fort puslete.

Skal Rhododendron ha sol eller skygge?
Eviggrønne Rhododendron trives generelt best på steder med både lys og skygge etter som solen flytter seg. Azalea bør helst stå mest mulig i sol for å gi rik blomstring.

Hvordan skal plantene gjødsles?
Rhododendron liker best å få næringen tilført langsomt over lengre tid. Et rotdekke av delvis kompostert løv og gress kan være verdifullt, men det må ikke bli for tett, slik at luften ikke kommer ned til røttene. Men en gang om våren kan en neve fullgjødsel fordelt over rotsystemet være bra. Ikke tilfør gjødsel etter midtsommer. Dette kan forlenge veksten utover høsten og føre til frostskader. Kun hvis løvet er unormalt lyst på fargen, med tydelig synlige nervetråder, kan ekstra gjødsling være på sin plass. Obs! Rhododendron skal ikke ha kalk. Husk dette når du kalker plenen.

Tåler plantene flytting?
Det gjør de. Røttene er nemlig samlet i en konsentrert rotklump, og får du all jorden med, slik at røttene ikke blir skadet, så går det fint. Bland gjerne litt veksttorv i jorden i det nye plantehullet på forhånd. Prøv imidlertid å unngå flytting i blomstrings- og vekstsesongen, dvs mai-august. 

Kan vi formere plantene selv?
Jada, hvis man bare har tålmodighet. Bøy en passelig grein ned mot bakken, skjær et lite snitt på et par cm av barken på undersiden av greinen, og legg en torv over. Fra såret i barken vil det nå vokse ut røtter. Vent ett til to år, og du kan klippe løs en ny plante fra morplanten. 

Er det andre ting som kan forbedre planten?
To ting kan være verdt å gjøre: Etter avblomstring bør de visne blomsterstandene brytes av. Dette forhindrer frøsetting, og næringen kommer de nye vekstskuddene til gode. I tillegg tar planten seg bedre ut. Den andre tingen har mer med forming av planten å gjøre, særlig yngre planter: Som kjent blir blomsterknoppene dannet om høsten, og om våren sveller de og springer ut. Noen slike knopper blir av og til ikke til blomst, men kun til en ny grein. Når disse knoppene (som er tynnere enn blomsterknoppene) strekker seg om våren, kan det være lurt å knipe dem av (pinsering). 2-3 knopper vil da skyte fram fra samme basis, og planten blir dermed tettere."

Mine egne Rhododendron

Det er flere forskjellige rhododendronbusker i hagen. Noen blomstret tidlig, mens andre blomstrer nå. Utfordringen med å definere hvilke rhododendron-arter jeg har er stor. Det er et massivt antall sorter, selv om jeg søker på spesifikk farge. I tillegg er det dyrket fram et uttall hybrider, og man kan få rene "stamtavlen" dersom man kryper langt nok inn i materien. Jeg tror jeg nøyer meg med å grovsortere sånn i første omgang. Neste år får jeg ta med meg blomstene til et gartneri. Dette er ulempen med å overta en fiks ferdig hage.

Det eksisterer en egen, norsk forening for rhododendron-elskere: Den Norske Rhododendronforening. Jeg skal studere nærmere hva jeg finner hos dem, og kanskje være mer forberedt neste tidlig-vår når de fleste av mine sorter i hagen ser ut for å blomstre. Medlemsbladet heter Lapprosen og siste utgave finner du bla. HER.

Vil du lese til øyet blir stort og vått kan du sette av noen lange høstkvelder på denne linken :-)

Nedenfor er mine tre foreløpig bildedokumenterte sorter, og under dem har jeg lagt forklaringen på Azalea/Rhododendron-diskusjonen vi hadde her i heimen. Jeg fant informasjonen hos SNL.

Den syrinfargede, som blomstret i mai.

Den rosa er en helt annen type, og startet å blomstre noe seinere enn den syrinfargede over her. Før blomstene var sprunget helt ut var rhododendronen kraftig mørkerosa. Etter blomstene var utblomstret fikk de en nydelig mellomrosa og lys rosa farge.

Den lekre, gulhvite har jeg bare én av, så den må jeg passe godt på. Denne var den første til å blomstre, synes jeg å huske.

Store Norske Leksikon

Rhododendron, slekt i lyngfamilien. Til slekten regnes nå også de fleste artene som før ble regnet til slekten Azalea og som nå utgjør Asalea-gruppen av Rhododendron. Antall arter er mellom 500 og 600. De fleste av de nye artene er funnet i de lite tilgjengelige fjellstrøkene i det indre av Kina og i Himalaya-området. Noen er små dvergbusker, som f.eks. lapprose.

De fleste er større busker, og noen er trær, slike som den 8–10 m høye R. maximum i Nord-Amerika og den 10–12 m høye R. arboreum i Himalaya. Flere arter er epifytter. Navnet alperose ble først brukt om et par småvokste arter (R. hirsutum og R. ferrugineum) som er vidt utbredt i Alpene.
I Norge dyrkes mange arter og kulturformer som prydbusker, mest på Vestlandet, der de greier seg uten dekning om vinteren, f.eks. kaukasus-alperose, R. caucasicum, med lyse blomster, pontisk alperose, R. ponticum, og sibir-alperose, R. dauricum, med purpurfargede blomster, og den amerikanske R. catawbiense, som har store fiolette blomster.

Av Asalea-gruppen dyrkes gullasalea, R. luteum, flammeasalea, R. molle, som er en hybrid mellom R. japonicum og R. sinense, og den amerikanske R. canadense, som har intenst purpurfargede blomster på bar kvist. Stueasaleaer stammer fra R. simsii, som ved kryssing med nærstående arter har dannet sorter med varierende blomsterfarge.

Så vet man det...


.

Da var jeg igang

Vi - mann og jeg samt to ungdommer på vei ut av redet - har vært så heldige å kjøpe oss hus med hage. En ferdig, gartnersirlig beplantet hage. Busker og trær står i rekker eller klynger på tre. Alt er nøye gjennomtenkt og planlagt ser det ut for. Og jeg er happy. Strålende happy. Men hva er det egentlig jeg har i hagen? Og hvordan tar jeg vare på alt som blomstrer og gror? Jeg har nemlig særdeles brune hagefingre...for å si det pent...

Og, dersom jeg mot alle odds klarer å holde liv i eksisterende planter, hvorkan kan jeg gjøre den mindre sirlig? Alt står på geledd, og det ser altfor kunstferdig ut etter min smak. Drømmen min har alltid vært å eie en bestemorromantisk hage, men under kontroll. Er det mulig? Og hvor begynner jeg?

Det er flere typer rhododendron i hagen, og noen av de flotte, blomstrende buskene jeg ikke har peiling på hva er, er muligens også rhododendron? Øverst her lilla, og nede i skråningen en rosa.

Den rosa rhododendronen er virkelig et syn i full blomst. Og første steg på veien mot kontroll i hagen, det får starte med å lokalisere hvilke typer rhododendron jeg har, når de forskjellige har blomstringstid om og de eventuelt trenger spesiell pleie.

All informasjon jeg finner kommer jeg til å legge inn her i bloggen. Så finner jeg kanskje tilbake til informasjonen neste vår. Man kan jo alltids håpe...


.

Nytt hus - nye muligheter

Etter å ha startet denne bloggen 1.juni så fant jeg ut at jeg ville legge inn noen bilder fra utgangspunktet, hvordan hagen så ut FØR jeg lot egne brune fingre slippe til. Nå har det skjedd litt mellom da vi kjøpte huset, og da vi faktisk overtok, men likevel kjekt å ha noen bilder å se tilbake på.

Oversiktsbilde av tomta tatt i mars 2017. Dette er bildene fra finn.no. Ikke mye som blomstrer ennå. Den store terrassen skal jeg på sikt bruke til å dyrke urter på, tenker jeg. Ellers må jeg nesten se hva som dukker opp hvor. Jeg har ingen peiling på hva som er plantet, når det vil blomstre eller hvordan det hele vil ta seg ut når våren kommer. Spennende!

Bedet foran huset og langs garasjen. Jordtypen ser veldig sandrik ut, og busker og trær er klippet helt ned. Selger brukte en gartner til å anlegge hagen. Den er temmelig på geledd og stilisert... Vi får nå se om den får fortsette å være sånn i årene fremover.

Jeg var veldig spent på hvilken farge disse rhododendronbuskene kom til å bli. Nå i ettertid har jeg sett at de ble aldeles nydelige, og de er de som er brukt i headeren på denne bloggen.

Den lille plenflekken foran huset er så liten at jeg tror ikke den får seg en automatisk gressklipper engang. I gamle huset har vi 2,2 mål utmark/hage som vi klipper med traktorklipper. Den kommer ikke med på flyttelasset :-) Igjen - busker og trær av ukjent opprinnelse...

Gøy å ha dokumentert hagen helt fra starten av, og det skal bli spennende og se hvordan den kommer til å oppføre seg gjennom hagesesongen...


Bloggurat-link