lørdag 3. juni 2017

Mine egne Rhododendron

Det er flere forskjellige rhododendronbusker i hagen. Noen blomstret tidlig, mens andre blomstrer nå. Utfordringen med å definere hvilke rhododendron-arter jeg har er stor. Det er et massivt antall sorter, selv om jeg søker på spesifikk farge. I tillegg er det dyrket fram et uttall hybrider, og man kan få rene "stamtavlen" dersom man kryper langt nok inn i materien. Jeg tror jeg nøyer meg med å grovsortere sånn i første omgang. Neste år får jeg ta med meg blomstene til et gartneri. Dette er ulempen med å overta en fiks ferdig hage.

Det eksisterer en egen, norsk forening for rhododendron-elskere: Den Norske Rhododendronforening. Jeg skal studere nærmere hva jeg finner hos dem, og kanskje være mer forberedt neste tidlig-vår når de fleste av mine sorter i hagen ser ut for å blomstre. Medlemsbladet heter Lapprosen og siste utgave finner du bla. HER.

Vil du lese til øyet blir stort og vått kan du sette av noen lange høstkvelder på denne linken :-)

Nedenfor er mine tre foreløpig bildedokumenterte sorter, og under dem har jeg lagt forklaringen på Azalea/Rhododendron-diskusjonen vi hadde her i heimen. Jeg fant informasjonen hos SNL.


Den syrinfargede, som blomstret i mai.


Den rosa er en helt annen type, og startet å blomstre noe seinere enn den syrinfargede over her. Før blomstene var sprunget helt ut var rhododendronen kraftig mørkerosa. Etter blomstene var utblomstret fikk de en nydelig mellomrosa og lys rosa farge.



Den lekre, gulhvite har jeg bare én av, så den må jeg passe godt på. Denne var den første til å blomstre, synes jeg å huske.


Store Norske Leksikon

Rhododendron, slekt i lyngfamilien. Til slekten regnes nå også de fleste artene som før ble regnet til slekten Azalea og som nå utgjør Asalea-gruppen av Rhododendron. Antall arter er mellom 500 og 600. De fleste av de nye artene er funnet i de lite tilgjengelige fjellstrøkene i det indre av Kina og i Himalaya-området. Noen er små dvergbusker, som f.eks. lapprose.

De fleste er større busker, og noen er trær, slike som den 8–10 m høye R. maximum i Nord-Amerika og den 10–12 m høye R. arboreum i Himalaya. Flere arter er epifytter. Navnet alperose ble først brukt om et par småvokste arter (R. hirsutum og R. ferrugineum) som er vidt utbredt i Alpene.
I Norge dyrkes mange arter og kulturformer som prydbusker, mest på Vestlandet, der de greier seg uten dekning om vinteren, f.eks. kaukasus-alperose, R. caucasicum, med lyse blomster, pontisk alperose, R. ponticum, og sibir-alperose, R. dauricum, med purpurfargede blomster, og den amerikanske R. catawbiense, som har store fiolette blomster.

Av Asalea-gruppen dyrkes gullasalea, R. luteum, flammeasalea, R. molle, som er en hybrid mellom R. japonicum og R. sinense, og den amerikanske R. canadense, som har intenst purpurfargede blomster på bar kvist. Stueasaleaer stammer fra R. simsii, som ved kryssing med nærstående arter har dannet sorter med varierende blomsterfarge.

Så vet man det...


.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar