Jeg velger meg april, som Bjørnson

Da er jeg omsider hjemme igjen fra vår årlige langutflukt til vårt andre hjem i British Columbia, Canada. Vi forlot hagen der borte akkurat når snøen smeltet, fuglene dukket opp og ekornene begynte å kjefte og smelle i trærne. Avreise rett etter jul, hjemreise like før påske. Til en hage hjemme som forbausende nok var kommet kortere i spiringen enn på 600 meters høyde i Whistler. La meg få presentere våre nære venner fra de store skoger :-)

Herr og fru ekorn som har bodd her noen år. Mye bråk for penga, men søte til tusen.

Mr. Blue Jay som vi hadde inne i stua så fort vi åpnet terrassedøren. Vi har fuglemater ute, for det har vært kraftig med snø her i vinter som i Norge. De er aldri fornøyde nok med maten ute, men fant mindre inne. Heldigvis.

Fru og herr Dark Eyed Junco. Disse er som gråspurven hjemme. Fikk et par inn av disse også, og de skiiiter når de får panikk. Ikke akkurat kjekke å ha i hus, men nå har vi fått skyvenettingdør på plass. Da klarer vi å holde dem ute og samtidig få friskluft inn. Søte disse også da!

Denne var ny av året. Ihvertfall på terrassen vår. Sjekket den opp, og det viser seg at det er en Varied Thrush. Altså en trost. Ikke sett denne oransje tidligere, men har jo fantastiske farger! Håper den er kommet for å bli. Vi hadde ihvertfall fuglemater ute til vi reiste, og nå blir det jo grønnere for hver dag. Det er nemlig anbefalt å ta inn fuglematerne når snøen forsvinner. Bjørnene har en lei tendens til å forsyne seg av mat som ikke direkte passer deres mage, men alt er mat når de kommer slunkne ut fra hiet. Jeg vil IKKE ha bjørn på terrassen! En nabo fikk en bjørn inn i gangen for et par tre år siden. Ikke særlig interessant... for å si det sånn.

Vel hjemme er det nok å ta fatt i i både hus og hage. Høstens synder er ennå ikke fjernet, men igår og idag fikk vi et par timer der høstløv ble fjernet fra krukker og bed, terrassen ble mer eller mindre spadd ren og noen busker fikk vårklippen før de begynte å spire. Jeg var mest spent på sukkulentene mine inne, de eneste plantene som overlever at vi forlater dem i månedsvis om gangen. Men der stod de, litt slunkne i pelsen, men etter å ha gitt dem en skikkelig rotbløyte så så de ut for å komme seg alle fire. To av dem kjenner jeg navnet på, to mangler jeg. Anyone?

Echeveria, rosettplanten som kommer i flere farger. Jeg liker godt denne lilla.

?

Crassula Ovata, eller - pengetre. Har aldri gjort meg rik ennå, men...

?

Den siste her syns jeg er spesielt kul. Minner meg av en eller annen grunn om plante fra Jurassic Park... Nå gleder jeg meg til å komme ut i hagen igjen. Det er meldt strålende sol fra skyfri himmel onsdag og torsdag denne uken. Det er bare å krysse fingrene. Nå vil jeg ha vårblomster i jorda! Imens skal jeg lese hageblogger og sikle over alle de flotte hagene dere skaper der ute :-)


.

Snorkel, flytevest og sprutregn til tross...

...så har det faktisk blomstret litt i hagen siden sist. Jeg er blitt god på drenering, for å si det sånn... Alt vannet har imidlertid druknet hagegleden nå i år, så det jeg har gjort er kun å forsøke og holde blomsterhodene sånn noenlunder over vannet. Man kan jo håpe på en tørrere august, før høstregnet setter inn...

Den lille rosebusken jeg tok med meg fra gamlehuset har gitt meg tre roser. Aldeles nydelige roser. Jeg er glad jeg gravde den opp og fikk reddet denne fargeprakten.

Denne overlever såvidt, står under halvtak i ly av mesteparten av nedbøren.

De hvite nellikene har også fått plass under halvtaket, og blomstrer faktisk med glede.

Og vinterastersen? Føler seg fullstendig hjemme i været :-)

Rosebuskene som stod i øvrehagen viser seg å bugne av knopper og blomster. De ligger dessverre flatt utover i bedet pga regnskyllene, men er vakre i sin overflod. Utrolig mange blomster og knopper på disse tre buskene!

Det var mye vintergrønt (og kanskje litt lite spennende farger) i øvrebedet da vi overtok huset. Jeg har spadd opp noen av buskene som stod altfor tett og har plantet meg en Solbærspirea. Den kan bli inntil 2 meter og skal etter sigende blomstre i juni og juli, akkurat da det er litt labert med blomstring sånn ellers i dette bedet.. Jeg kjenner ikke Solbærspira fra før, så denne ser jeg fram til. Elsker fargen på bladverket allerede!

 Et heldig øyeblikk i dagslys :-)

Det lille syrintreet mitt ser imidlertid ut for å ha funnet seg en ny vår. Det begynner nemlig og blomstre igjen. Er dette vanlig? Uansett er det et velkomment innslag!


.

Planen var en urtehage...

... men enn sålenge må jeg nøye meg med å plante noen få urter inne. Syndefloden på vestlandet gir seg ikke, så denne løsningen fra IKEA ble resultatet. Når sant skal sies så kommer jeg til å fortsette med denne praktiske potten - urter direkte for hånden!

Den hengende potten er konstruert slik at det kan henges flere under hverandre "etasjevis". Jeg har skråtak ned over kjøkkenbenken min, og for å få utnyttet selve benkeplaten også så får jeg bare plass til én. Velg dine urter med omhu... Man kan vanne direkte ned i potten, og siden opphengsfestet er i midten så kan man sette potter helt rundt. Jeg har plassert 3 urtepotter nedi, det er plass til fire. Valget falt på basilikum og koriander fordi jeg lager mye thaimat her i heimen. Sunn, kjapp og deilige smaker med kortreiste urter til.

.

Hjelp - hvilken rose er dette?

Det er rart det der, hvor lang tid de siste forberedelsene tar før man faktisk får flyttet. Og hvor lei man kan bli av styrtregn... Nuvel... Det er historie, vi har omsider flyttet inn i huset ved Lysefjorden, og endelig kan jeg begynne og grave fram hageredskapene fra garasjen eller boden eller hvor enn de nå er blitt pakket ned.

I flytteperioden har det ikke skjedd så mye med hagen, bortsett fra at et par sommerblomster i krukker har hatt nok regn for resten av livet... Rosene begynner imidlertid og kikke fram, og jeg hadde satt stor pris på om noen kunne fortalt meg hvilke roser jeg har?

Rosene befinner seg på en busk, ganske så tett en busk, med et uhorvelig antall knopper! Utsprunget er de ca 6 cm i diameter og med en aldeles nydelig dus rosatone.

 Nydelig roseknopp

Halvveis der

Det hev ei rose sprunge...

Men hvilken? Det skulle jeg gjerne likt å vite.


.

Syndefloden...

Når selv godt drenerte blomsterpotter av en viss størrelse ikke engang klarer å lede vannet gjennom og ut igjen fort nok så vet man at syndefloden de siste dagene har vært noe over gjennomsnittet. Du all verden som det har øst ned! Hagearbeid har vært en utopi, og et par ganger har jeg lurt på om Lysefjorden selv vil overflomme hagen... Idag er det sol, og jeg har såvidt vært og besiktiget skadene. Plenen i gamlehuset er ei hengemyr, ikke akkurat proper til visning, for å si det pent. Men her i området har alle vært i samme båt så og si, og lite kan man gjøre før vannstanden synker.

Det eneste som ser ut for å ikke tatt skade overhode, er denne klatrehortensiaen som sprer seg ut over natursteinmuren vår. Den dufter aldeles nydelig og er virkelig et syn. Litt vanskelig å vise på bildet hvor stor den faktisk er.

Det blir en lang dag i myra...

.

Hagevandring i gamlehagen

Etter å ha forsømt gamlehagen nå i flere uker så var det dags for å ta en liten rundtur i hagen jeg nå sier adjø til. Den har for min del vært altfor stor (2,2 mål) og altfor kaotisk til i det hele tatt å vurdere og temme med mine brune fingre. Hagen har vært en såkalt "naturhage" = det meste har vokst villt hvor det ville... Mye har vært okkupert av plen, og der har sambo regjert på traktorgressklipper.

Denne fyren her har jeg imidlertid ikke studert tidligere. Interessant type, og temmelig skummel på nært hold! Hvilket insekt dette er, har jeg ikke peiling på. Det var full gang i hagen idag - biller, snegler, en masse humler og UFO'er boltret seg i buskaset.

Denne stakkars blå sibiririsen var en av de siste som stod og hang med hodet uten å ha blitt fotografert tidligere i år. Det bærer forsåvidt hele gamlehagen min sterkt preg av. Jeg håper nye eiere kan ivareta villnisset bedre enn oss.

De gule liljene svikter meg ikke i år heller. De vokser, gror og trives mellom busker og ulukte bed. Disse må jeg få med meg til nyehagen sammen med sibiririsen. De er virkelig flotte blant alt det grønne.

Ripsen trives også godt. I fjor gav buskene meg så mange liter rips, at jeg fremdeles har i fryseboksen. Vi må se å få spist dem opp før årets innhøsting er klar. Nå er allerede to ripsbusker flyttet til nyehagen, så vi har sikret oss både her og der. Viktig for bærfreaker som oss :-)

Nyperosebusksen vår er blitt gedigent svær. Ikke fordi vi er flinke å passe på den, men fordi den gror villig vekk. Rosene dufter aldeles nydelig, og har en intens rosafarge mens det står på. Duften er nesten for intens i en kort periode.

Det vi har nok av i hagen er skvallerkålen. Sambo kan si hva han vil om "det vakre brudesløret"... Jeg kan ikke fordra veksten. Den kveler det meste, og er umulig å fjerne. Jeg ser virkelig fram til å flytte fra akkurat den planten. Selv om det skal innrømmes...at den er vakker...noen få dager i blomst...

Pust i hagen..

Det er travelt å pendle mellom to hus og to hager. Den ene ønsker jeg å tilbringe hele tiden i, den andre skal jeg ha visning av sammen med huset på søndag. Sliter med prioriteringen ja, jeg vil jo jobbe i nyehagen.. Det ble likevel tid for et besøk idag. Et spisebord vi har bestilt skulle bli levert, og jeg plukket derfor med meg et par blomsterpotter som har pleid å stå i en bakhage.

Krukkene har det jeg kaller "hastverksblomster for karrierekvinner"... Ikke fordi det er noe galt med verken blomster eller karrierekvinner, men fordi blomstene trenger lite tilsyn, takler tørke og regn og er enkle å gjenopplive etter lange reisefravær. Livet har omsider endret seg for egen del, og nå har jeg all den tid jeg ønsker i hage fremover. Betulia og margeritter skal derfor få lov å leve i krukkene sine ut sesongen, men til  neste år blir det nok stauder i større potter i terrassetrapp-systemet mitt.

I trappetrinnene opp til huset skal flere av mine gamle krukker her i gamlehuset får lov til å leve. Langs steinveggen likeså. Jeg begynner å bli veldig klar for å flytte alt. Heldigvis er det hovedvisning av huset her om kun to dager, og dernest får vi krysse fingrene for salg. Raskt salg!

Mens jeg venter på spisebordet.. Fremdeles et nokså tomt hus, men vi har fått inn en gammel sofa og et bord som vi foreløpig kan benytte. Ellers er huset skåltomt for kos, men hovedoppussingen er ferdig. Flytteklar jeg? Ja! :-)

.